Velg en side

historie

Skoleåret 99/2000 ble Heidi Reif og Kjell Østby involvert i konkrete situasjoner med generasjonskonflikt i minoritetsmiljøer, gjennom deres arbeid ved Norskskolen i Larvik (nå Larvik læringssenter). Hendelsene satte fokus på et område mange barn og foreldre med minoritetsbakgrunn sliter med: det å bo og leve i et nytt land, der foreldrerollen og barnerollen ofte får et annet innhold. Dette førte til interesse og fokus på tematikk relatert til en krysskulturell oppvekst.

Reif er gift med en somalisk mann og hadde derfor selv barn som var krysskulturelle. Gjennom både personlig erfaring og i sitt arbeid hadde hun kjennskap til og var opptatt av hva som kunne gjøres for denne gruppen ungdommer. Østby var nylig kommet tilbake til Norge etter flere år i Etiopia, og de to eldste barna hadde deltatt på et kurs kalt «Inn for landing», som var et slags «tilbakevendings1-kurs» for norske barn med oppvekst i utlandet. Innholdet i kurset baserte seg i stor grad på tematikk fra boka «Hvor er hjemme?» av Pollock og van Reken (mer om disse temaene finnes under «Krysskulturell oppvekst»). Kurset hadde fokus på identitet, tilhørighet, fordeler og utfordringer ved en slik oppvekst, hvordan flyttinger påvirker den enkelte og familien, samt det å skulle tilpasse seg livet i Norge. Østby så at erfaringene, reaksjonene og opplevelsene til minoritetsspråklige unge i Norge sammenfaller på mange områder med hva norskfødte barn med utenlandsoppvekst opplever. Det ble tatt kontakt med psykolog Judith van der Weele (som hadde tilrettelagt «Inn for Landing» kurset til norske forhold) for å se på mulighetene for en tilpasset versjon for ungdommer med migrasjons- og minoritetsbakgrunn. Prosjektgruppa besto av Gro Svolsbru, Heidi Reif og Kjell Østby, alle tilknyttet Norskskolen i Larvik (Larvik læringssenter). Høsten 2001 ble det første kurset satt i gang i Larvik med hjelp fra Judith van der Weele, hvor også Hildegun Sarita Selle deltok som observatør. Kurset ble kalt ”Mine muligheter med flere kulturer” og besto først av en helgesamling og to dagssamlinger i løpet av skoleåret. Interessen var stor og responsen svært god. For å få flere innspill og perspektiver, ble det tatt med bidrag fra bl.a. Loveleen Rihel Brenna og Marco Elsafadi, samt prosjektgruppa ved Heidi Reif og Kjell Østby.
Samarbeidet og kontakten med ledere, foreldre og ungdommer har vært av stor betydning for at kursene har fått den formen og det innholdet det nå har. Flexid har blitt utviklet gjennom å være tett på den livsverden som ungdommene lever i, og ved å fange opp de temaene som er aktuelle for deres hverdag og relasjoner. Styrken i kurset vurderes å være nettopp denne nærheten til livet ungdommene og foreldrene lever, og som «tar på pulsen» de følelsesmessige dilemmaene som oppstår ved migrasjon og minoritetstilhørighet.

Opprinnelsen til kursene var kunnskapen om barn av nordmenn som jobbet og oppholdt seg i utlandet. Erfaringene av å vokse opp utenfor foreldrenes opprinnelseskultur, ofte med mange flyttinger, utfordringene med å komme til Norge og skulle finne ut av identitet og tilhørighet, er noen viktige felles faktorer. Det er en direkte link mellom erfaringene til barn av misjonærer, UD- og bistandsansatte, utenlandsstasjonerte militære osv, og den livsverden unge med minoritetstilhørighet vokser opp med i Norge. Erkjennelsen av den krysskulturelle livsverden er helt sentral for å forstå identitetsutvikling og behov, noe som er kjernekompetansen Flexid gir både gjennom sertifisering av ledere og deltagere på kursene.

Fra høsten 2002, ble samarbeidet med Selle utvidet, og hun ble aktivt med i utforming av kursenes form og innhold. Positive arbeidsgivere, både ved Larvik Læringssenter og Psykososialt Team for Flyktninger i Sør, tilrettela for at kursene kunne prøves ut og gjennomføres. Gradvis utvidelse av interesse, blant annet fra Telemark Røde Kors, førte til behov for opplæring av kursholdere. Larvik Læringssenter tilrettela for dette, frem til det ble behov for å møte den økende etterspørselen på landsbasis. En betydelig del av utviklingsarbeidet har skjedd på frivillig basis, med stor reisevirksomhet, dugnadstimer og i egne ferier. Graden av frivillighet har vært både nødvendig og begrensende på muligheten for å satse og utvikle konseptet til en bærekraftig og nasjonal satsning. REISELØST DA (REIf, SELle og ØSTby) ble derfor etablert. I Kristiansand ble det i 2010 opprettet et samarbeid med Vest Agder Røde Kors, som i flere år organiserte Flexid tilbud til ungdommer, med frivillige sertifiserte kursholdere. Røde Kors prioriterte Flexid som aktivitet gjennom koordinerende kontaktpersoner som holdt tak i dette arbeidet.

I Rogaland var sertifisert kursholder, Ragnhild Klippen, svært engasjert i å bruke Flexid i sitt arbeid som sosialarbeider ved en ungdomsskole. I 2015 tok hun over etter Heidi Reif, som ønsket å avvikle sin del av eierskapet, og gikk hun inn i et samarbeid med REISELØST, for å videreutvikle sertifiseringskurs. Reif har fortsatt et uforpliktende samarbeid og kontakt med tanke på fagutvikling og ideskaping.

Anders Hansson ved Vest Agder Røde Kors, utfordret REISELØST til å etablere en ideell organisasjon, som i større grad kunne utvikle konseptet og spre det nasjonalt og internasjonalt. Ved hjelp av midler fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør ble det i mai 2017 opprettet et fireårig prosjekt i samarbeid med Vest Agder Røde Kors, med målsetting om å etablere en stiftelse. April 2018 ble Stiftelsen Flexid etablert. Stiftere er Kjell Østby, Hildegun Sarita Selle og Ragnhild Klippen. Stiftelsens kontor ligger tilknyttet Arkivet i Kristiansand. Pr januar 2019 finnes det kurstilbud i over 20 kommuner (fra Agder til Finnmark), samt 3 bydeler i Oslo.

STØTTESPILLERE

2019 © Flexid

MENY