Velg en side

historie

Skoleåret 1999/2000 ble Heidi Reif og Kjell Østby involvert i saker som gjaldt generasjonskonflikter i minoritetsmiljøer, gjennom deres arbeid ved Norskskolen i Larvik (nå Larvik læringssenter). Hendelsene satte fokus på et område mange barn og foreldre med minoritetsbakgrunn sliter med: det å bo i et nytt land, og ha ulik forståelse av leveregler. Dette førte til interesse og fokus på tematikk relatert til en krysskulturell oppvekst.

Reif er gift med en somalisk mann og hadde derfor selv barn som var krysskulturelle. Gjennom både personlig erfaring og sitt arbeid hadde hun kjennskap til hva som kunne gjøres for denne gruppen ungdommer, og var opptatt av å bidra. Østby var nylig kommet tilbake til Norge etter flere år i Etiopia, og de to eldste barna hadde deltatt på et kurs kalt «Inn for landing», som var et slags «tilbakevendings-kurs» for norske barn med oppvekst i utlandet. Innholdet i kurset baserte seg i stor grad på boken «Hvor er hjemme?» av David C. Pollock og Ruth E. Van Reken (mer om bok og innhold finner du under «Krysskulturell oppvekst»). Kurset hadde fokus på identitet, tilhørighet, fordeler og utfordringer ved en slik oppvekst, hvordan flyttinger påvirker den enkelte og familien, samt det å skulle tilpasse seg livet i Norge.

Østby så at følelsene, reaksjonene og opplevelsene til minoritetsspråklige unge i Norge på mange områder sammenfaller med erfaringene til norskfødte barn med utenlandsoppvekst. Det ble tatt kontakt med psykolog Judith van der Weele (som hadde tilrettelagt «Inn for Landing» kurset til norske forhold) for å se på mulighetene for en tilpasset versjon for ungdommer med migrasjons- og minoritetsbakgrunn. Prosjektgruppen besto av Gro Svolsbru, Heidi Reif og Kjell Østby, alle tilknyttet Norskskolen i Larvik (Larvik læringssenter). Høsten 2001 ble det første kurset satt i gang i Larvik med hjelp fra Judith van der Weele, hvor også Hildegun Sarita Selle deltok som observatør. Kurset ble kalt ”Mine muligheter med flere kulturer”. Det besto først av en helgesamling og to dagssamlinger i løpet av skoleåret. Interessen var stor og responsen svært god. I videreutviklingen bidro blant annet Loveleen Rihel Brenna og Marco Elsafadi, i tillegg til prosjektgruppen ved Heidi Reif og Kjell Østby. 

Samarbeid og kontakt med ledere, foreldre og ungdommer har vært av stor betydning for at kursene har fått den formen det nå har. Flexid har blitt utviklet gjennom å være tett på livsverden som ungdommene lever i, og ved å fange opp de temaene som er aktuelle for deres hverdag og relasjoner. Styrken i kurset vurderes å være nettopp denne nærheten til det livet som ungdommene og foreldrene lever. Innholdet «tar på pulsen» de følelsesmessige dilemmaene som oppstår ved migrasjon og minoritetstilhørighet.

Opprinnelsen til kursene var kunnskapen om barn av nordmenn som jobbet og oppholdt seg i utlandet. Erfaringene av å vokse opp utenfor foreldrenes opprinnelseskultur, ofte med mange flyttinger, utfordringene med å komme til Norge og skulle finne ut av identitet og tilhørighet, er noen viktige felles faktorer. Det er en direkte link mellom erfaringene til barn av misjonærer, UD- og bistandsansatte, utenlandsstasjonerte militære osv, og den livsverden unge med minoritetstilhørighet vokser opp med i Norge. Erkjennelsen av den krysskulturelle virkeligheten er helt sentral for å forstå identitetsutvikling og behov. Dette er kjernekompetansen Flexid tilbyr, både gjennom sertifisering av ledere og deltagere på kurs og foredrag.

Fra høsten 2002, ble samarbeidet med Selle utvidet, og hun ble aktivt med i utforming av kursenes form og innhold. Positive arbeidsgivere, både ved Larvik Læringssenter og Psykososialt Team for Flyktninger i Sør, tilrettela for at kursene kunne prøves ut og gjennomføres. Gradvis utvidelse av interesse, blant annet fra Telemark Røde Kors, førte til behov for opplæring av kursholdere. Larvik Læringssenter tilrettela for dette, frem til det ble behov for å møte den økende etterspørselen på landsbasis. En betydelig del av utviklingsarbeidet har skjedd på frivillig basis, med stor reisevirksomhet, dugnadstimer og i egne ferier. Graden av frivillighet har vært både nødvendig og begrensende på muligheten for å utvikle konseptet til en bærekraftig og nasjonal satsning. REISELØST DA (REIf, SELle og ØSTby) ble derfor etablert. I Kristiansand ble det i 2010 opprettet et samarbeid med Vest Agder Røde Kors, som i flere år organiserte Flexidtilbud til ungdommer, med frivillige sertifiserte kursholdere. Røde Kors prioriterte Flexid som aktivitet gjennom koordinerende kontaktpersoner som holdt tak i dette arbeidet.

I Rogaland var sertifisert kursholder, Ragnhild Klippen, svært engasjert i å bruke Flexid i sitt arbeid som sosialarbeider ved en ungdomsskole. I 2015 tok hun over etter Heidi Reif, som ønsket å avvikle sin del av eierskapet, og gikk hun inn i et samarbeid med REISELØST, for å videreutvikle sertifiseringskurs. Reif har fortsatt et samarbeid med virksomheten i form av sertifiseringskurs, fagutvikling og ideskaping.

Anders Hansson ved Vest Agder Røde Kors, utfordret REISELØST til å etablere en ideell organisasjon, som i større grad kunne utvikle konseptet og spre det nasjonalt og internasjonalt. Ved hjelp av midler fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør ble det i mai 2017 opprettet et fireårig prosjekt i samarbeid med Vest Agder Røde Kors, med målsetting om å etablere en stiftelse. April 2018 ble Stiftelsen Flexid etablert. Stiftere er Kjell Østby, Hildegun Sarita Selle og Ragnhild Klippen. Daglig leder er Anders Hansson. Stiftelsens kontor ligger tilknyttet Arkivet i Kristiansand. Pr januar 2020 finnes det kurstilbud i over 20 kommuner (fra Agder til Finnmark), samt i 3 bydeler i Oslo.

 

 

 

STØTTESPILLERE

2020 © Flexid

MENY