Beskrivelse av dagens situasjon
Vår erfaring er at det finnes et stort behov for perspektiver og verktøy som favner krysskulturelle livsverdener i den norske skolen og i profesjonsutdanningene i UH-sektoren.
For minoritetsungdom som vokser opp i krysspresset i og mellom hjem og samfunn, er ungdomstiden brolagt med dilemmaer og lojalitetskonflikter. Utfordringene de står i strekker seg innad i familien i form av verdi-, kultur- og generasjonskonflikter og utad i samfunnet i form av språk-, utdannelses-, diskriminerings- og rasismeutfordringer.
Vi mener at en integrert fordypning på områder som fordommer, blinde flekker, gruppetenkning, maktforskjeller, interkulturell forståelse og migrasjonshelse vil kunne ha stor forebyggende effekt.
Presentasjon av Stiftelsen
Stiftelsen Flexid bygger på 20 års erfaring med kurs til ungdom og foreldre, samt videreutdanning, sertifisering og coaching til 25 ulike tjenesteytere innen kommunale tjenester som helse, skole, barnevern, kriminalitetsomsorg og frivillige organisasjoner. Stiftelsen samarbeider også med andre sentrale aktører som Folkehelseinstituttet, Menneskerettighetssentrene v/DEMBRA, ICDP, Redd Barna og Røde Kors for å styrke innsatsen.
Stiftelsens ansatte og tilknyttede har lang fartstid med kompetanseutvikling på temaer som krysskulturell identitet og tilhørighet, flerspråklighet, likeverdige tjenester, diskriminering, utenforskap og innenforskap i ulike deler av tjenesteapparatet.
Hva er Flexid?
Vårt kurskonsept Flexid, et bevisstgjøringskurs for krysskulturelle unge og voksne som møter dem i sitt arbeid, har gjennom de siste tiårene vist seg å være et relevant, godt og solid verktøy i holdningsskapende arbeid. I kurset jobbes det med ungdom og/eller deres foreldre over tid. Kurset er sentrert rundt 12 hovedtemaer , hvorav fordommer, rasisme og diskriminering står sentralt. Kurset er evaluert av VID Vitenskapelige høgskole og Oxford Research i nyere tid. Resultatene viser at 73-88 % ungdommene opplever styrket tilhørighet til Norge, økt selvtillit og bevissthet om krysskulturelle ferdigheter.
I tillegg til kurset Flexid, tilbyr stiftelsen ulike former for kompetanseutvikling som kortere kurs, foredrag, seminarer og webinarer.
Forslag til tiltak
Basert på våre erfaringer, har vi følgende forslag til tiltak:
1. Temaer i krysskulturelle liv inngår i pensum for alle som møter barn og unge i sitt arbeid
Alt for lenge har temaer som flerkultur og interkulturell forståelse vært organisert som tilleggskompetanse for spesielt interesserte. Vi anbefaler at denne kunnskapen blir inkorporert som en del av obligatorisk pensum i alle profesjonsutdanningene.
2. Temaer i krysskulturelle liv inngår i pensum på skolen
Vi anbefaler at stoff som fremstiller og normaliserer krysskulturelle liv integreres i fagbøkene og undervisningen på alle skoletrinn.
3. Kulturforståelse inngår i pensum på skolen
Vi anbefaler at fordypning i fenomener som etnosentrisme, identifisering av egen kulturpåvirkning, fordommer og fremmedgjøring i større grad løftes inn i fagbøker og undervisning på alle skoletrinn.
4. Utvandring- og innvandringshistorie for klassefellesskapet
Vi anbefaler opplæringskonsepter i skolen som skaper historiske linjer mellom norsk utvandringshistorie og dagens innvandring for å normalisere migrasjon og synliggjøre årsaker til demografiske endringer.
5. Identitet og tilhørighet som valgfag i ungdomsskolene
Vi anbefaler at identitet og tilhørighet blir et valgfag i ungdomsskolen.
6. Videreutdanning av det forebyggende tjenesteapparatet
Demografien har endret seg vesentlig de seneste 20 årene. Om kort tid vil 1 av 5 av befolkningen ha røtter i flere land. I tillegg til demografiske endringer har livserfaringer til nordmenn med annen hudfarge og tilknytning andre steder blitt gitt mer oppmerksomhet de siste årene. Også de med tilhørighet hos urfolk, nasjonale minoriteter og med internasjonal adopsjonsbakgrunn har løftet høyaktuelle perspektiver i det offentlige ordskiftet. Profesjonsutdanningene i UH-sektoren har ikke omstilt undervisningen i takt med de demografiske endringene, og tjenesteapparatet mangler i dag oppdatert kompetanse og verktøy.
Vi anbefaler et bredere tilbud av videreutdanninger som vektlegger både håndtering av utfordringer og fremdyrking av ressursene som følger av et flerkulturelt fellesskap. Forebygging av rasisme og diskriminering krever etter vår mening en bevisstgjøring av storsamfunnet om å ta i bruk styrkene som mangfold tilfører.