Stiftelsen Flexid ønsker å gi innspill til strategien for å styrke sivilsamfunnets rolle i integreringsarbeidet. Stiftelsen bygger på 20 års erfaring med krysskulturell ungdom, foreldre og familier med minoritetsbakgrunn.
På under en generasjon har Norge utviklet seg fra å være et relativt homogent samfunn, til et samfunn med impulser fra mer enn 200 nasjonaliteter. Fra vårt perspektiv er integrering en toveisprosess hvor både majoriteten og minoriteten må endre på noe, for å inkludere og fungere sammen.
For minoriteter er det en livslang prosess som dypest sett handler om identitet, tilhørighet og anerkjennelse. For majoriteten handler det blant annet om å skape en 1. linjetjeneste som har tilstrekkelig kultursensitivitet og tverrkulturell kompetanse. Felles for både majoritet og minoritet er opplevelsen av å bli misforstått, når de kulturelle kodene ikke knekkes i møte hverandre. Det leder til frustrasjon, avmakt og barrierer.
Stiftelsen Flexid er ett av mange eksempler på verdien av praksisnær metode og kompetanseutvikling i sivilsamfunnet. Flexid skaper broer i felleskapet gjennom å normalisere reaksjonsmønstre hos både majoritet og minoritet. For minoriteter som tilbys Flexidkurs handler det om bevisstgjøringsprosesser knyttet til identitet, tilhørighet og iboende ressurser som følger av livet med en fot i to eller flere kulturer. For hjelpeapparatet handler det om å få et verktøy som skaper tillit, dialog og en felles referanseramme.
Stiftelsen samarbeider med 1. linjetjenestene og frivilligsektor for å nå ut med kurstilbudet. Stiftelsen utdanner kursholdere som holder kurs for ungdom og foreldre. I alt 25 ulike tjenestetilbud innen skole, flyktningetjeneste, barnevern, psykisk helse og frivilligsektor har utdannet kursholdere. Det brede nedslagsfeltet på tvers av sektorer skaper nettverk og samarbeid på tvers av tjenestetilbudene. Sivilsamfunnet kan med fordel få en enda større rolle i bygge nettverk og skape samarbeid mellom tjenester i offentlig sektor.
1. Integreringstiltak i bosettingsfasen
De første 5 årene i et nytt land er sårbare for å etablere en følelse av trygghet, mestring og tilhørighet. Kommuner bør styrkes i kompetanse på lavterskel helsetilbud, som forebygger utenforskap og uhelse. Flexid har utviklet kurs for foreldre i «Flytteprosess», som innebærer å forstå egen og barns tilpasningsprosess. I kursene møter de andre i samme situasjon. Gjennom praktiske øvelser, refleksjon og enkel psykoedukasjon får de kunnskap og ferdigheter i å møte egen og barns pågående tilpasningsprosess. Dette har betydning også for parforhold. Vår erfaring er at kurset motvirker stress og tilpasningsforstyrrelser. Helsepersonell har ofte et ensidig fokus på symptomer som sykdom, og tilbyr f.eks medikamentell behandling, i stedet for å se behovet for hjelp til å forstå kultursjokk. Å se stressymptomer knyttet til flytteprosess og kulturskifte, bør være en grunnkompetanse i norske helsetjenester. Ved å se dette i kontekst, vil symptomene avhjelpes gjennom å styrke ressurser og ferdigheter til å stå i sin egen tilpasningsprosess. Kulturskifte utgjør en alvorlig risiko for selvfølelse, mestring og mening. Menn rammes ofte sterkt av de tap som medfølger flytting fra en kollektivistisk kulturbakgrunn, med færre muligheter for bekreftelse og selvhevdelse i det norske samfunn. Tap av kulturelt gjenkjennelige faktorer og mestringstap utgjør en risiko for dårligere foreldreskap. Tiltak bør skje på kommunalt nivå, med rask mulighet til å møte andre familier og foreldre i samme situasjon.
For å ivareta de sammensatte behovene i en bosettingsfase, er det viktig å styrke fagmiljøer i kommunen, som får mengdetrening og erfaring i å skape arenaer for kontakt, kunnskap og støtte. Flyktningfaglige miljøer bør styrkes, til å kunne implementere slike lavterskel intervensjoner for styrking og forebygging av psykisk helse – og til å spre kompetanse til aktuelle samarbeidspartnere rundt sårbare familier. Vi har dessverre sett at mange kommuner bygger ned slike miljø, i takt med skiftende asylankomster. Dette gir dårlig kontinuitet og bygger på en misforstått tanke om at hjelpebehov kun er knyttet til den umiddelbare bosettingsfase.
2. Identitetsarbeid i kombinasjonsklasser
Fag og språk finner alltid sted i en kulturell kontekst. Innholdet i fagstoff vil forstås gjennom de kulturelle reflekser og verdier man har vokst opp i. Det anbefales derfor at satsning på fag og satsning på identitetsstyrkende tiltak går parallelt. Flexidkurs er et ressursbasert kurs, som kan tilpasses ulike arenaer som skole og praksis. Kursene benytter en metode som vektlegger refleksjon, bevisstgjøring og relasjon, og gir en arena for å bekrefte utfordringer og styrke muligheter. Det argumenteres for at kurset vil styrke innlæring av fag og forståelse av norsk språk og verdiforståelse, samtidig som det bekrefter ressurser og tilhørighet hos den enkelte.
En slik kombinasjon prøves ut i kombinasjonsklasser ved vg skoler, henholdsvis Vågsbygd vg skole i Kristiansand og Thor Heyerdahl i Larvik.
3. Barn og unges deltagelse
Mange barn og unge som vokser opp krysskulturelt i Norge opplever en lojalitetskonflikt mellom hjem og nærmiljø. De blir gjennom oppveksten dobbeltsosialisert i flere verdisett og kulturelle tilhørigheter. Dette er barn som ofte vokser opp, uten at hverken lærere eller foreldre har tilstrekkelig forståelse av hva en krysskulturell livsverden innebærer, og barn risikerer dermed å vokse opp uten voksne forbilder som bekrefter deres erfaringer, utfordringer eller ressurser. Dersom barn og unge med krysskulturell oppvekst skal bli aktive medborgere som føler seg hjemme på felleskapets arenaer, har de behov for mestringsopplevelser, anerkjennelse og selvtillit.
Gjennom 20 år har deltagere på Flexidkurs gjennomgående gitt følgende evaluering: dette er kunnskap og refleksjon som bør tilrettelegges for foreldre. Flexid foreldrekurs som tilbud på barneskoler, vil styrke foreldrenes forståelse av sin egen betydning, som støtte til barnas utvikling og deltagelse i det norske samfunnet. Skolen er en viktig arena, hvor foreldre med minoritetsbakgrunn ofte uteblir. Gjennom flexid, hører vi ofte om hva som er årsaken til at foreldre ikke klarer å finne seg til rette i skolemiljøet. Dette handler i mange tilfeller om å ikke forstå den norske skolekulturen, hvilke forventninger som ligger til foreldre eller hvordan foreldres ressurser er viktige.