«Krysskulturell oppvekst vil si å ha en påvirkning fra to eller flere kulturelle miljøer i en vesentlig del av barne- og ungdomsårene.»
– definisjon, Ruth van Reken
«Krysskulturelle barn» er betegnelsen på barn og unge med en oppvekst preget av flere kulturer, land, språk og/eller samfunn. Begrepet er en oversettelse av «Cross Cultural Kids» (Ruth E. Van Reken). For enkelhets skyld bruker vi forkortelsen CCK.
Det finnes mange måter å være CCK. Noen har flyktning- og innvandrerbakgrunn. Andre er internasjonalt adoptert. Noen har foreldre fra forskjellige land eller språkgrupper. I tillegg regnes barn av urfolk og nasjonale minoriteter som CCK. Det gjør også barn som har bodd i andre land enn sitt opprinnelsesland i kortere eller lengre perioder av barndommen, grunnet foreldres jobb (for eksempel bransjer som misjon, diplomati, forsvar, bistand, journalistikk, næringsliv, idrett, bygg- og annlegg). De kalles tradisjonelt for Third Culture Kids (forkortet TCKs), «tredjekultursbarn» på norsk. I den senere tid kalles de oftere «globale nomader» (Norma McCaig) eller «internasjonalt flyttende barn».
Flexid bygger på fenomenforståelse om TCKs.
«En Third Culture Kid er en person som bor i andre land enn sitt opprinnelsesland i perioder av oppveksten grunnet foreldres arbeid»
– def. Ruth Hill Useem, David C. Pollock og Ruth E. van Reken
«Den tredje kulturen» viser til blandingen som oppstår når kulturer møter hverandre, med elementer fra opprinnelseskulturen (den første kulturen) og elementer fra vertslandskulturen (den andre kulturen). Denne miksen, «den tredje kulturen», har gjerne stor betydning for identitetserfaringen til alle med krysskulturell oppvekst.
Man kan ha flere krysskulturelle påvirkningsfaktorer. For eksempel kan man komme fra en nasjonal minoritetsgruppe og ha en internasjonalt flyttende barndom, og man kan ha foreldre fra forskjellige land og være internasjonalt adoptert.
Andre kan også kjenne seg igjen i elementer av en krysskulturell oppvekst. Eksempelvis barn og unge som flytter innenlands, barn som har foreldre fra ulike deler av landet, barn som går på internasjonal skole, barn som vokser opp med hørselshemmede foreldre, barn som vokser opp i lukkede religiøse samfunn, barn som har vært langtidssyke og skal tilbakeføres lokalsamfunnet sitt, og barn som bor i fosterhjem.