banner1

Krysskulturelt foreldreskap

Krysskulturelt foreldreskap

«Foreldrene skal gjennom noe de ikke har prøvd før. Det er ikke så rart at det oppleves vanskelig. De trenger et kart og kompass.»

 

Heidi Reif, utvikler av Flexidkonseptet og fagkonsulent ved Larvik Læringssenter

Krysskulturelt foreldreskap kan være komplisert. Man skal finne en balanse mellom flere ulike, og gjerne motsetningsfulle, levesett. Man skal ivareta og følge opp barn som vokser opp under helt andre omstendigheter enn en selv.

Ulike kulturer, samfunn og miljøer har ulik praksis og forståelse av foreldrerolle og barndom. Det er globale forskjeller på hva som ses på som «riktig» eller «sunn» omsorg og oppdragelse. Å flytte til et nytt land med nye regler og andre perspektiver kan oppleves utfordrende og identitetsforstyrrende. Migrasjon påvirker gjerne familiemedlemmer og familien på ulikt vis. De fleste kjenner på forvirring, frustrasjon og sorg knyttet til tap av kjente referanserammer, plasser, mennesker og normer. Skolehverdag, sosiale regler og organiserte fritidsaktiviteter kan virke fremmed. Foreldre og barn kan også ha kommunikasjonsvanskeligheter. Noen foreldre behersker ikke norsk, mens noen barn behersker ikke opprinnelseslandets språk.

Familier med krysskulturelle bånd lever gjerne «med hodet og hjertet flere steder», med oppmerksomheten både her hvor de fysisk befinner seg og samtidig andre plasser der de har familie og venner. Mange innvandrere ønsker å flytte tilbake til sitt opprinnelige hjemland, som igjen påvirker i hvilken grad de tilrettelegger for at barna deres kan få full innpass i Norge. Noen føler sin identitet truet av ukjente normer, verdier og forventninger, og mener det er det beste for deres barn å ikke ta til seg for mye av norsk mentalitet og levesett. Andre legger bort mest mulig av sin opprinnelseskultur som gjør at de unge kan miste kontakten med deler av sin verdifulle bakgrunn. Norske utflyttere vil også oppdra sine barn med større eller mindre grad av fokus på retur til Norge og tilknytning til det norske samfunnet; noen fortsetter for eksempel norsk skolegang, andre går på internasjonale eller lokale skoler.

Det er viktig for foreldre å få innsikt i hvilke temaer og behov som gjelder i en krysskulturell oppvekst. Det er også nyttig for barn og unge å forstå mer om foreldrenes utfordringer, krysspress og ressurser.