I Flexid ønsker vi å styrke ungdommenes opplevelse av å være en person som hører til der de lever og er. Samtidig vil vi bekrefte at de også har røtter til andre kulturer, gjennom foreldrene sine, familie eller andre steder de har bodd.
Disse røttene er synlige gjennom navn, språk, historier, tradisjoner, minner, ting, eiendeler og personer de har kjent. En stor del av røttene er usynlige, gjennom følelser som forteller deg at du har noe i deg som er annerledes enn venner som bare kommer fra ett sted. Det kan være forskjellig i hvor stor grad ungdommer FØLER at de har røtter til et annet sted. I Flexid ønsker vi å la ungdommene selv finne ut hvordan de kjenner dette – og anerkjenne den identiteten de selv føler passer og stemmer for den de er. For noen ungdommer er ikke dette noe problem. For andre kan det være at spørsmål som ”hvem er jeg egentlig?” og ”hvor hører jeg til?” er vonde og vanskelige å finne ut av.
For å få hjelp til å finne ut av sin flerkulturelle identitet, tror vi at det å møte andre med samme bakgrunn, lære noe ord og begreper, ”tenke høyt sammen” og leke med symboler kan være virksomt. I de kursene vi har holdt over mange år, har vi erfart at kursdeltagerne spesielt gir tilbakemelding på at det var godt å få på plass en trygghet i at identitet ikke er noe som mangler eller er enten-eller – men heller en følelse av å være hel, med mange forskjellige biter som til sammen blir akkurat MEG.
Les mer om sertifisering her
Religion og identitet har ofte sterke bånd, og for mange er det ikke mulig å skille mellom det de tror på og den de er som person. Dette gjelder uansett trosbakgrunn eller religion. Likevel har vi valgt å ikke gjøre dette til et stort tema i kurset. Årsaken til dette er at vi i møte med ungdommene ser at religion kan ta så stor plass at det tar vekk fokuset fra alle de andre faktorene som vi tror påvirker dem og preger dem.
Mange av ungdommene som kommer til Flexid kursene har muslimsk bakgrunn. Vi har ofte sett at det kan utvikle seg til en konkurranse om å være mest eller best på dette området, og at svarene de gir på oppgaver ikke lenger er refleksjoner, men svar de gir for å imponere eller overbevise sine venner om sin religiøse tilhørighet. Tanker om tro og erfaringer med å ha en tro i et flerkulturelt samfunn kommer likevel tydelig frem gjennom flere av temaene og i samtalene. Vi har også erfart at selv om muslimer er en religiøs minoritet i det store samfunnet, så kan både kristne og andre være minoriteter i sitt kulturelle eller etniske minoritetssamfunn, og kjenne utfordringer med dette. Det gjelder også deltagere på Flexid, som kan sitte med ubehagelige erfaringer i møte med muslimske ungdommer som har reagert negativt, enten fordi de er konvertitter fra islam, eller fordi familien kommer fra et land som er dominert av islam og dermed anses som ”utenfor”.
I Flexid ønsker vi at alle ungdommene skal få lov å reflektere over sine erfaringer, og at det skapes et rom for å se at identitet og tilhørighet handler om dype følelser. Vi ønsker å gi en mulighet til bevisstgjøring på hva de selv tenker, hvorfor de tenker sånn, hva som har påvirket dem, og om de kan tenke annerledes eller nytt om både seg selv og andre. Dette går som en rød tråd gjennom alle temaene, når vi ser nærmere på egne andres fordommer, definisjoner av rasisme, språk, forholdet til kjønn og roller osv.
Cross – Cultural Kid
Det finnes mange ord og begreper som forsøker å beskrive erfaringen av å høre til i flere kulturelle eller etniske miljøer. Flerkulturell, multikulturell, minoritetsungdom…
I starten brukte Flexid begrepet TCK – Third Culture Kid – for å beskrive denne erfaringen. Dette var et ord som ble brukt om barn som reiser til andre land som følge av foreldrenes arbeid, og som på den måten vokser opp med to eller flere kulturer. Dette var en gruppe som ble mer synlig på 90-tallet. Vi som er stiftere av Stiftelsen Flexid – Hildegun Sarita Selle, Kjell Østby og Ragnhild Klippen – har alle denne erfaringsbakgrunnen. Vi opplevde å ha en ”speilvendt” erfaring fra de vi møtte som vokste opp i Norge med utenlandske foreldre. Etter hvert så vi likevel faren ved at begrepene kunne viske ut betydningsfulle forskjeller, og at det var behov for en tydelighet som hjalp oss å forstå både likhetene og forskjellene ved ulike måter å vokse opp flerkulturelt på.
For de fleste TCK-ungdommer, er flere kulturskifter, høy mobilitet/mange flyttinger og et liv i et internasjonalt miljø vesentlige faktorer som har påvirket deres identitet. Dette er forskjellig fra de fleste med minoritetstilhørighet i Norge. Fellesfaktorer er å pendle mellom ulike kulturer hjemme og ute, flerspråklighet, følelse av annerledeshet og ofte usikkerhet med tanke på hvor man egentlig føler seg hjemme. Disse fellesfaktorene opplever vi blir mer tydelig med begrepet ”Cross Cultural Kid”, eller CCK.
CCK er ”paraplybegrepet” som fanger opp alle de ulike måtene å vokse opp flerkulturelt på. Under dette begrepet igjen, kan vi finne mange ulike typer erfaringer, som hver for seg og sammen kan gjenspeile ungdommene vi møter i Flexid. Ulike temaer knyttet til det å ha en flerkulturell bakgrunn, kan være hudfarge, å være multietnisk med foreldre og storfamilie fra mange ulike etniske og kulturelle grupper, å være usynlig innvandrer fordi forskjelligheten ikke synes utenpå.
Et viktig budskap til ungdommene i Flexid, er at CCK er en stor og voksende gruppe i hele verden, og at denne erfaringen ikke lenger er så spesiell, rar og annerledes – men heller en betydningsfull bakgrunn som gir ferdigheter, styrker og fordeler i en verden som hele tiden er i forandring. Å være CCK kan gi andre utfordringer enn de man møter hvis man har vokst opp på samme sted hele livet. I Flexid ønsker vi å se på både ressursene og utfordringene det kan gi å leve med flere kulturer.
Alle mennesker har ressurser og utfordringer som følge av sin oppvekst. Disse to ordene, ressurser og utfordringer kan sette lys på hvordan en CCK oppvekst kan forskjellig fra en monokulturell oppvekst.
RESSURSER
- mange språk
- pendle mellom kulturferdigheter
- se verden fra ulike sider
- kjenne flere kulturer fra innsiden
- trives med forskjellighet
Alt det som vi skriver om her, er ikke nødvendigvis ressurser før ungdommene er bevisst på dem, og utvikler dem videre. Dette er potensielle ressurser, som krever at man blir bevisst på dem for at de skal bli til en styrke man kan bruke aktivt. Uten bevisstgjøring kan ungdommene miste tilgang på alle disse ressursene, og bli stående med bare utfordringer knyttet til sin identitet og tilhørighet. Vi tror at dette gir grobunn for tilhørighet til ekstreme miljøer som gir sterk tilhørighet i en felles identitet som ”utenfor det norske”, enten det er kriminelle miljøer eller religiøs ideologi.
UTFORDRINGER
Å være CCK fører til at man oftere blir konfrontert med sin annerledeshet, enten gjennom språk, utseende, vaner, klær, mat eller tradisjoner. For en som føler seg mest norsk, eller ønsker å oppfattes som norsk i hverdagen, kan dette være slitsomt og frustrerende. Det kan også føre til en følelse av at man aldri får helt aksept for at man er ”helt norsk”, noe som gir grobunn for å ikke føle at man hører til. Konfrontasjon med sin annerledeshet kan være alt fra alminnelig uvitende nysgjerrighet fra andre, til fordomsfulle utsagn eller negative og sårende væremåter. Negative og kritiske utsagn i møte med andre, er det som ofte fører til en diskusjon om rasisme. Vi tror det er nyttig å hjelpe ungdommene til å bli nyansert i sitt forhold til disse ordene, slik at de ikke sitter med et bilde av at ”alle er rasister”. Et ord som anerkjenner betydningen av å utsettes for negative holdninger og ubehagelig væremåte fra andre, kan være ”mikro-aggresjoner”.
Mikroaggresjoner forstår vi som forskjellig fra bevisst rasistisk motivert oppførsel, og som uttrykk for helt eller delvis ubevisst negative holdninger overfor en gruppe mennesker. En helt enkel og praktisk definisjon på ”kultur” kan være ”forskjellighet” mellom to grupper. Dette er selvsagt en ekstrem forenkling, men forskjelligheten vi ser fra en annen kulturell gruppe enn den vi selv kjenner godt, kan skape misforståelser, sterke følelser og ofte konflikt. Dette kan bygge opp under negative forventninger og en trang til å beskytte sitt eget.
Utfordringer handler ikke bare om det man møter og utsettes for av andre. Utfordringer med flerkulturell oppvekst kan noen ganger også handle om egne holdninger og væremåter overfor andre: Arroganse overfor dem som ikke har kjennskap og dybdeforståelse av andre kulturer, isolasjon fra storsamfunnet, forestilling av egen minoritet som overlegen.
Alt det som er nevnt til nå, utgjør den komplekse refleksjonen rundt det å ha en flerkulturell identitet og leve i et flerkulturelt samfunn. I Flexid skal deltagerne få utforske sine erfaringer uten at vi gir dem fasitsvar, de skal få anerkjennelse for det som er slitsomt og krevende, uten at vi irettesetter. Utfordringene med annerledeshet, tilhørighet, forventningspress og dilemmaer knyttet til valg skal få fokus og bekreftelse. Men det viktigste er at vi hjelper dem til å snu fokuset fra et ensidig negativt rasisme eller ”utestengnings-fokus”, til å se tydelig sine erfaringer som ressurser og muligheter i livet og samfunnet.
Vårt mål er at de gjennom en tryggere identitet kan se seg selv både med en naturlig tilhørighet til et samfunn de kan være med og forme, og samtidig være stolt av å ha røtter og nærhet til noe annet enn det felles norske. I stedet for en splittet identitet, ønsker vi at de skal kjenne en helhetlig identitet som har plass til alle deres verdener, uten at det går utover tilhørigheten til felles verdier og ansvar i det norske samfunnet. Dette er et stort og ambisiøst mål, men som er helt nødvendig for å lykkes med ”det multikulturelle prosjektet” som verden er blitt.
Ønsker du å bli Flexidkursleder? Da kan du lese mer her.
