Stiftelsen Flexid gav nylig sitt innspill til ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi.
Stiftelsen Flexid ønsker med dette å gi innspill til forskriftsfesting av en ungdomsgaranti
Beskrivelse av dagens situasjon
Stiftelsen Flexid deler høringsnotatets bakgrunnsbeskrivelse, men vil presisere de særlige utfordringene som gjelder unge som vokser opp som minoriteter.
6 av 10 barn som lever i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn (SSB, 2022). Barn som lever i fattigdom har reduserte muligheter til å fullføre utdanning og få seg jobb, og har i tillegg økt risiko for psykiske og fysiske helseplage.
Stortingets utredningsseksjon slo i 2020 fast at det er strukturell rasisme i Norge innen arbeidsliv, boligmarkedet, politivesenet og i sivilsamfunnet (Stortingets utredningsseksjon, Oppdragsnr: 2020361)
Det norske arbeidsmarkedet gjenspeiler ikke befolkningens demografiske sammensetning. Overordnet er innvandrere overrepresentert i service, renhold, håndverker yrker og underrepresenter i ledelse og akademiske yrker. (SSB, 2022). 8 av 10 nordmenn mener innvandrer diskrimineres i ansettelsesprosesser (Integreringsbarometeret 2020, IMDi). Innvandrere i høystatus yrker opplever mer diskriminering enn dem i lavstatusyrker.
En nylansert rapport fremhever at flerkulturelle ungdommer regner sin etniske-kulturelle identitet som viktig (Oppedal et al., FHI 2022). Videre peker rapporten på funn at ungdommer som sliter med å danne en helhetlig, sterk og stabil identitetsfølelse har økt risiko for mange ungdomstypiske psykiske plager. Eksempelvis depresjon, spiseforstyrrelser og selvskadende atferd (Seiffge-Krenke et al., 2018). Det er en klar sammenheng mellom disse psykiske plagene, dårlige akademiske prestasjoner og tidlig skolefrafall. Studier viser at forekomsten av unges psykiske helseproblemer og skolefrafall varierer som en funksjon av etnisitet og innvandrerstatus, med innvandrere generelt i høyere risiko (Delaruelle et al., 2021; European Commission/EACEA/Eurydice, 2019; Sagatun et al., 2008).
Sosial tilhørighet er en nøkkelfaktor for å lykkes på skolen. Barn og unge som opplever en tilhørighet har større læringsglede og mestringstro når de møter motgang (Rogstad & Bjørnset, 2021). Nyere forskning viser at gruppen ungdom med innvandrerbakgrunn er ekstra sårbare for å utvikle psykiske problemer knyttet til utenforskap, samtidig som de er mer utsatte for å bruke tilhørighetsorientert aggresjon som f.eks. mobbing og gjengtilhørighet for å oppleve en fellesskapsfølelse (Fandrem m.fl. 2020).
Presentasjon av Stiftelsen
Stiftelsen Flexid jobber med identitet og tilhørighet gjennom å sertifisere kursledere som møter ungdom og foresatte som lever i og mellom to kulturer. Flerkulturell ungdom er ressurser, men mange trenger støtte for å se, erfare og anerkjenne sine muligheter. Mange strever med tilhørighet, opplever diskriminering og sterkt krysspress mellom forventninger fra foresatte, venner og samfunnet.
Det første Flexidkurset ble holdt i 2001. Metoden er utviklet av fageksperter innen psykologi, pedagogikk og helse i samspill med ungdom og foresatte, faglig forankret i internasjonal litteratur og anerkjent av blant annet utdanningsdirektoratet. I 2018 ble arbeidet systematisert ved etablering av en ideell stiftelse med nasjonale ambisjoner. I dag finnes ca 500 kursledere over hele landet. Et typisk Flexidkurs holdes av 2 kursledere og når 10 ungdommer over en periode på 24 uker. 4 av 5 ungdommer opplever økt selvtillit, mestring og tilhørighet til både foreldrenes røtter og det norske samfunn. (Oxford Research, 2019/VID Vitenskapelige høgskole, 2022). 4 av 5 ansatte i tjenesteapparatet som tar sertifisering oppgir at det blir mer positivt å jobbe med minoritetsfamilier, har økt min forståelse av minoritetsungdom og har forbedret mine evner til å håndtere utfordringer jeg møter i jobben (Oxford Research,2019)
Forslag til tiltak
Basert på våre erfaringer, har vi følgende forslag til tiltak:
1. Fra hjelpetiltak til mestringstiltak
Det er mange unge som ikke opplever at deres kvaliteter og ressurser anerkjennes i møte med tjenestekjeden. Vi anbefaler at et av tiltakene som prioriteres i ungdomsgarantien er sentrert om å bygge tillit og selvtillit i den unge, utfordre til refleksjon om uoppdagede iboende ressurser og avdekke barrierer for egne valg og utvikling. Altfor mange minoritetsungdom styres i dag av forventninger satt av foreldre og krav satt av tjenestekjeden.
2. Etterutdanning av ungdomsveiledere
En sentral oppgave for ungdomsveilederne er å «vurdere utdanningsmuligheter og kvalifiserende tiltak basert på den unges forutsetninger og behov». God og riktig veiledning av unge minoriteter forutsetter kompetanse og kjennskap til dilemmaer og valg som følger av oppvekst i og mellom flere kulturer. Det forutsetter videre kompetanse og kjennskap til ressursene som følger av å dobbeltsosialiseres inn i to kulturer. Det anbefales at det settes av øremerkede midler til etterutdanning av ungdomsveiledere i praksisnær kultursensitiv veiledningsmetodikk.
3. Tidlig innsats i skolen
Den viktigste innsatsen gjøres før ungdommen får bruk for ungdomsgarantien. Skolen er det beste verktøyet samfunnet har til påvirke barn og unge til å ta gode valg for fremtiden. Altfor mange minoritetsungdom opplever en skolehverdag hvor deres kulturelle røtter ikke blir sett, anerkjent og verdsatt. De tverrgående temaene «Folkehelse og livsmestring» og «Demokrati og medborgerskap» gir gode muligheter til å innlemme tilbud om identitet og tilhørighet i skolen. Det anbefales at «Identitet og tilhørighet» inngår som et valgfag på ungdomsskole trinnet og som et tilbud i den videregående skolen.
4. Temaer i krysskulturelle liv inngår i pensum for alle som møter barn, unge og foreldre i sitt arbeid
Alt for lenge har temaer som flerkultur og interkulturell forståelse vært organisert som tilleggskompetanse for spesielt interesserte. Demografien har endret seg vesentlig de seneste 20 årene. Om kort tid vil 1 av 5 av nordmenn ha røtter i flere land. Vi anbefaler at denne kunnskapen blir integrert som en del av obligatorisk pensum i alle profesjonsutdanningene.